Vi har allerede fått mange påmeldinger til innspillswebinaret om de nye IT- og kommunikasjonskriteriene, men minner om at det fortsatt er mulighet til å melde seg på.

I ukene 38-40 har vi også en digital annonsekampanje om den nye bransjestandarden for IT og kommunikasjon på E24 og nettsidene til de største regionalavisene: Adresseavisen, Aftenposten, Bergen Tidene, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad (se eksempler på bildet under). 

Dato: 15. oktober, kl. 12:00–13:00

I dette webinaret gir vi konsulenter og sertifisører anledning til å diskutere hvordan IT- og kommunikasjonskriteriene fungerer i praksis. Vi ønsker å høre deres erfaringer, hva som fungerer godt, og hva som kan forbedres for å sikre bedre implementering.

Ønsker du å tilby rådgivning til konsern og store virksomheter? Konsulenter med tilleggskompetanse kan igangsette og forberede Miljøfyrtårn-sertifiseringer etter hovedkontormodellen.

Kurssted: Teams-nettbasert + nettbaserte læringsmoduler
Tidspunkt: 25. og 26. november.2024, kl 08:30–13:30
Pris: Kr 5 500,- (deltakelse via nett)

Les mer og meld deg på kurset her.

Alle kan nominere virksomheter de mener utmerker seg som et Miljøfyrtårn og fortjener en pris. Det gjelder både ansatte/interne i en virksomhet og eksterne. Vi oppfordrer spesielt deg som som er konsulent til å nominere gode virksomheter! Siden du har god kjennskap til virksomheters arbeid med klima, miljø og arbeidsmiljø, trenger vi din hjelp til å løfte frem de beste eller mest inspirerende prestasjonene. 

Nominasjonsfristen er 24. oktober 2024. 

Som følge av den kommende lanseringen av nytt styringsverktøy er det nødvendig å gjøre endringer i flere felleskriterier, privat og statlig, under temaet virksomhetsstyring. Her er det en liten heads-up hva som blir endret:

• Referanser om styringsverktøyet i veiledning eller dokumentasjonskrav tas vekk. Det gjelder for eks. anbefalinger om hvor dokumentasjonskrav kan dokumenteres i styringsverktøyet. Med dette unngår vi at kundene opplever at noen bruker "nytt" eller "gammelt" styringsverktøy. Relevant informasjon til kunder vil gis andre steder, for eks. i de respektive styringsverktøy.
  
  Endringene gjelder kriteriene 2156, 2157, 2159, 2161, 2162, 2163.
   
• Veiledningstekstene strammes opp, slik at den blir mer konsist og i tråd med de begreper som brukes i nytt styringsverktøy.
  
  Endringene gjelder kriteriene 2156, 2157, 2159, 2161, 2162, 2163.
   
• Kriteriet 2157 endres i ordlyden slik at det blir tydelig at mål og tiltak må reflektere vesentligheten. Istedenfor «vesentlig miljøpåvirkning» brukes begrep «vesentligheter».  
   
• Kriteriet 2161 endres slik at vi bytter begrep "skal innrapportere data" med " skal registrere data".
   
• Kriteriet 2162 endres slik at vi bytter begrep «vurdering» med «evaluering», altså «Ledelsen skal årlig evaluere virksomhetens arbeid…»

Vi oppdaterer Miljøfyrtårns klimaregnskap. Etter endringene er klimaregnskapet i henhold til GHG-protokollen. Dette har vært et ønske fra kunder og konsulenter. Oppdateringen vil skje i slutten av oktober. Du finner tentativ dato øverst i Miljøfyrtårnportalen.
 
I henhold til GHG-protokollen er rapportering på scope 1 og scope 2 obligatorisk, mens scope 3 er frivillig. Miljøfyrtårns klimaregnskap dekker fortsatt ikke alle kategorier i scope 3, men gir mulighet for å rapportere på de samme scope 3-kategorier som tidligere. Disse kategoriene vil følge GHG-protokollen.

De som ønsker å bevare foregående års klimaregnskap i opprinnelig versjon, må laste ned disse senest 18. oktober. Det gjør du ved å laste ned klimaregnskapet som PDF eller Excel-fil fra klimaregnskapssiden i Miljøfyrtårnportalen. Diagrammer fra klimaregnskapet er også synlig i rapporten på siden Resultat og Statistikk, gjennom diagrammene "Totalt klimagassutslipp" og "Klimagassutslipp fra flyreiser". Du lagrer tidligere versjoner av diagrammene ved å laste ned den nyeste rapporten fra resultat og statistikk-siden som PDF. (Delelenke-rapporten kan man ikke lagre, den blir automatisk oppdatert). Dette er spesielt relevant hvis klimaregnskapet har blitt brukt til å lage klimabudsjett.
 
Vi gjør følgende endringer i beregningsmetodikk og utslippsfaktorer for å være i henhold til GHG-protokollen:

• Frem til nå har utslipp av biogent CO2 blitt rapportert som del av det totale klimagassutslippet SAMMEN MED alle andre klimagasser. GHG-protokollen sier at biogent CO2 skal holdes utenfor scopene. Utslipp av biogent CO2 blir derfor skilt ut fra fossilt CO2 og rapporteres utenfor scopene. Grafen som viser totalt klimagassutslipp kommer ikke til å inkludere biogent CO2. Det vil føre til at en virksomhet med høyt forbruk av for eksempel biobrensel, får lavere tall i diagrammet "klimagassutslipp totalt".
• Utslipp fra avfallsforbrenning i fjernvarmeanlegg har i Miljøfyrtårns klimaregnskap vært delt mellom avfallsprodusent og fjernvarmekonsument. I følge GHG-protokollen skal alt utslipp fra avfallsforbrenning i fjernvarmeanlegg tildeles fjernvarmekonsument. Virksomheter som bruker fjernvarme, vil derfor oppleve en økning i CO2-utslipp fra fjernvarmen. Virksomheter som har levert restavfall kan forvente en reduksjon i CO2-utslipp fra dette.
• Fram til nå har flere indirekte utslipp vært inkludert i utslippskilder i scope 1 og 2 i Miljøfyrtårns klimaregnskap. For eksempel har direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff blitt plassert i scope 1, men også indirekte utslipp fra produksjon og transport av drivstoff. For å følge GHG-protokollen blir de indirekte utslippene flyttet til scope 3. Dette vil ikke medføre noen endring i beregnede klimagassutslipp fra virksomheten.
• Vi ønsker også å være mer åpne om utslippsfaktorene i Miljøfyrtårns klimaregnskap. Vi har ikke anledning til å dele utslippsfaktorene fra Asplan Viak eksternt. Derfor erstatter vi enkelte av utslippsfaktorene fra Asplan Viak med åpne tilgjengelige faktorer fra NVE og DEFRA. Disse utslippsfaktorene er offentlig tilgjengelige og har god kvalitet. I forbindelse med overgang til nye faktorer, vil elektrisitet, fjernvarme og fjernkjøling ha utslippsfaktorer basert på data fra de enkelte år. Disse har tidligere blitt beregnet som et gjennomsnitt over de fem siste årene. Endringen i faktorer vil medføre endringer i beregnede utslipp.