Prosjektet Brohode Havbruk 2050 har etablert en solid samarbeidsplattform og verktøykasse. Innsatsen bidrar til økt samspill mellom studenter og forskere på den ene siden, og havbruksaktører på den andre. Fem år inn i prosjektet har nye studieprogram som Havbruksingeniør og Minor i havbruk funnet sin form. Å utdanne teknologer med havbruksfokus vil være et betydelig kapasitetsbidrag. Også mange andre studenter velger å ta en oppgave inn mot sjømatnæringen. Ikke bare har vi satt rekord i antall havbruksrelaterte studentoppgaver, vi har også initiert et høyere antall nærings-ph.d enn noensinne.
Et nytt Gemini-senter for bærekraftig havbruk har gitt NTNU og SINTEF en ny strategisk samarbeidsarena som vil komme prosjektet til gode. Det er godt å se en økt bredde og styrke i partnerengasjement og andre interessenter i Brohode. I et samfunn hvor sikkerhet og forutsigbarhet blir utfordret, er verdien av kompetanse tydeligere enn noensinne. Entusiasmen blant deltakerne under jubileumsutgaven av Brohodekonferansen og andre Brohodearrangement, er tydelige tegn på det.
Alexandra Neyts
Prosjektleder
Deltakere på Brohodekonferansen
Student- og elevbesøk under arrangementer
Deltakere på digitale Brohode arenaer
Ti år etter lanseringen av Brohodebevegelsen var det tid for å feire tiårsjubileum - på Frøya, hvor det hele startet. Et godt program med spennede foredragsholdere fra akademia og næringsliv, lokket et rekordhøyt antall deltakere til samling i øyregionen. Under Brohodedagene ble det også i år arrangert studentdag og et toppledermøte mellom akademia og næringsliv.
- Teknologi på biologiens premisser -
Program Brohodedagene 2022
– Å finne de beste løsningene for en bærekraftig og konkurransedyktig framtid for havbrukssektoren, er alltid vårt fokus, skriver prosjektleder Alexandra Neyts her i Adresseavisas kronikk. Vi må aldri slutte å jakte på de systemene og metodene som gir mindre klimaavtrykk, bedre fiskevelferd og tryggere arbeidsplasser.
Studentene trekkes mot attraktive sektorer som gir gode forutsetninger for meningsfulle og spennende jobber. Med bakgrunn i regjeringens foreslåtte grunnrenteskatt, spør Neyts hvorvidt dette vil påvirke studentenes preferanser og valg av studie. – Vil marin sektor fortsatt være attraktivt nok til å konkurrere om de kloke hodene?
Studenter fra fjorten studieretninger ved NTNU var representert på årets Brohodekonferanse. I forkant av selve konferansen deltok studentene på en workshop i Trondheim og egen studentdag med bedriftsbesøk på Frøya. En del av opplegget var å holde en presentasjon på selve konferansen, hvor de pekte på tiltak som kan sikre en konkurransedyktig og bærekraftig framtid for havbruksnæringen. – Dette var veldig gøy å være med på, forteller studentene Marie Rugland og Thomas Fjorden.
Les hele saken her
Gjennom samspill mellom NTNU Havrom, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF, vil vi bidra med kunnskap og løsninger til framtidens havbruksnæring. Et slikt senter vil gi oss et godt verktøy for å koordinere og forsterke tverrfaglig aktivitet, blant annet ved å bringe inn nye miljø innenfor logistikk og digitalisering.
Les mer her
Webside Gemini-senter for Bærekraftig havbruk
Havbruk til havs kan bli en ny og viktig norsk industri, om vi får til å utvikle kunnskap for hvordan havbruk til havs kan drives bærekraftig og på biologiens premisser. SalMar Aker Ocean, NTNU og SINTEF har gått sammen i en arbeidsgruppe som har vurdert sentrale forsknings- og utviklingsbehov. Gruppas innspill til strategiske prioriteringer mot 2040, finner du i denne rapporten.
Her kan du lese mer om «Forskning og utvikling for realisering av havbruk til havs – innspill til strategiske prioriteringer mot 2040»
– Det er viktig for oss å være synlige for studentene på en positiv måte, vise oss fram som en attraktiv arbeidsgiver, sier Tom Frode Teigmann i FiiZK. Også studentene er fornøyde: – Speeddating er en fin måte å få snakket godt med næringen, så det er verdifullt for oss å delta på arrangementer som dette. Det er et veldig godt samarbeid mellom NTNU og næringslivet, forteller Jens Nygaard, maskiningeniørstudent ved NTNU.
Bildet er hentet fra et studentarrangement i forbindelse med NCE Aquatech Cluster sin årssamling i februar.
Du kan lese mer om TEKSET og TEKMAR koblingsarrangement her.
Studenter fra ulike studieretninger ble invitert til Nor-Fishing 2022 Studentdag for nettverksbygging i faglige og sosiale rammer. Nesten 600 studenter og elever fant veien til Trondheim Spektrum. I tillegg ble Innovasjonskro lansert for første gang, og med stor suksess!
– Er du nysgjerrig på både havbruks- og fiskerinæringa, er dette en perfekt arena å tilegne seg kunnskap om disse næringene. I tillegg har man mulighet til å få et stort nettverk, sier student Brage Taraldsen, en av vinnerne under sommerens innovasjonskro.
Les mer om innovasjonskro under Nor-Fishing her
Siden 2016 har 564 NTNU studenter skrevet sin bachelor-, master- eller ph.d. oppgave innen akvakultur. 84 av disse ble gjennomført som et samarbeid med en bedrift. Oppgavesamarbeid bidrar til verdifull kunnskap for både studenter, faglærere og havbruksnæringen. En søkbar database etter år, type og tema gir tilgang til alle tidligere studentoppgaver. Her får du også oversikt over hvilke som er gjennomført i samarbeid med aktører i havbruksnæringen.
Les gjerne mer om studentoppgavesamarbeid her
I samarbeid med visningssentre og næringsliv i regionen, har Brohode Havbruk 2050 utviklet flere ekskursjonspakker. Her får studenter og forskere besøke settefiskanlegg, matfiskanlegg, slakteri og leverandørbedrifter. Tur med rib til oppdrettsanlegg, er noen av mulighetene disse pakkene byr på.
Les mer om hva du kan oppleve
Antall havbruksrelaterte studieretninger ved NTNU
Deltakere på etter- og videreutdanningskurs
Søkere til studiet Havbruksingeniør
Høsten 2022 gikk de første studentene på det nye havbruksingeniørstudiet (BIHAV) inn i sitt tredje og avsluttende studieår. I skoleåret 2022/2023 har vi totalt 91 BIHAV studenter, fordelt på tre kull.
Utdanningen er et direkte resultat av arbeidet til Brohode Havbruk 2050 - et studie som er etterspurt av næringen.
Et bachelorprogram som i parallell til ingeniørfag har biologiemner knyttet til laksens utvikling fra øyerogn til slaktefisk, og fiskehelse og dyrevelferd. Det handler om emner som teknologi og systemløsninger for både landbasert og sjøbasert fiskeoppdrett
Ønsker du vite mer om studiet havbruksingeniør? Les mer her!
Minor i havbruk ble opprettet som et tilbud til sivilingeniørstudenter som tar en femårig mastergrad på NTNU. I 2022 ble denne tilleggsfordypningen pilotert på tvers av alle femårige sivilingeniørstudenter ved NTNU. Et nytt konsept på NTNU, og unikt i Norge. Rekruttering og oppfølging av studenter til Minor i havbruk ble også prioritert.
Fjorten studenter fra fem ulike studieprogram startet på Minor i havbruk høsten 2022: Kybernetikk og robotikk, industriell kjemi og bioteknologi, energi og miljø, bygg og miljøteknikk, produktutvikling og produksjon.
Les mer om Minor i havbruk
Tredjeårs studenter fra BIHAV dro til øyregionen Hitra og Frøya på praksis. Sammen med Guri Kunna vgs ønsket vi å prøve ut program som kan bli en fast videreføring. Slik vil vi styrke kapasitetsløftet mellom videregående skole og høyere utdanning innen havbruk.
Formålet med tredjeårsstudentenes praksistur var tredelt:
Les mer om aktivitetene her
NTNU har lang erfaring i å tilby videreutdanning i prosjektledelse. Høsten 2022 ble denne kompetansen for første gang spesialtilpasset havbruksnæringen.
– I et prosjekt kan feil valg få store konsekvenser. Det kan bli tidkrevende, man kan få store forsinkelser, og det kan bli dyrt om man ikke gjør ting i riktig rekkefølge, sier kursansvarlig Agnar Johansen.
Undervisningen var praktisk rettet og ga en grundig innføring i prosjektarbeidsformen, noe kursdeltakerne satte pris på.
Les intervjuet med Agnar Johansen her
Høsten 2023 blir det en ny runde med etter- og videreutdanningskurset "Praktisk prosjektledelse i akvakulturnæringen". Kurset er samlingsbasert, og avsluttes med eksamen.
Målgruppen for kurset er prosjektledere, prosjektmedarbeidere og prosjekteiere innen akvakulturnæringen. I løpet av kurset vil deltakerne få mer kunnskap om blant annet prosjekt som arbeidsform, organisering og strukturering av prosjekter, anskaffelser og kontrakter, og metoder og teknikker for planlegging og gjennomføring av prosjekter.
Les mer om EVU kurset "Praktisk prosjektledelse for akvakulturnæringen" her
Ph.d kandidater
Gaveprofessorater innen havbruk
Nærings-Ph.d kandidater
Tall fra perioden 2018 til 2022, for samarbeid og forskning innenfor havbruk.
Brohode Havbruk 2050 legger til rette for forskerutdanning i bedrift. Ordningen skal styrke bedriften gjennom oppbygging av spesialkompetanse og leveranse av forskningsbaserte resultater på egendefinerte problemstillinger.
Les mer
Aktører fra næringslivet involveres gjennom gjesteforelesninger og oppgaver. Bidrag kan være forelesninger på campus, eller bedriftsbesøk og forelesninger i bedriften. I dag får cirka ti fag et bidrag fra næringsaktører.
Les mer
Dette er et lavterskeltilbud hvor en forsker tilbringer minimum ti dager i en bedrift. Formålet er å øke forskningskompetansen i bedriften og samtidig styrke relevansen i akademia.
Les mer
Taskforce lakselus er et prosjekt finansiert av oppdrettsnæringen, NTNU og FHF. Siden oppstarten i 2016, har Phd-stipendiater, masterstudenter og professorer forsket på smittemekanismer for lakselus. Under et webinar i august fikk de presentert sine resultater for nærmere 70 deltakere. Webinaret kan du se her.
Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes lusefangeren i Hardangerfjorden - se her hvordan forskerne jobber ute i felt.
Brohode Havbruk 2050 knytter til seg spesialkompetanse fra personer i havbruksnæringen gjennom fire bistillinger. I 2022 var disse ansatt ved NTNU som førsteamanuensis II eller forsker:
De bidrar til å styrke dialogen, samtidig som de gir gode innspill på hvordan vi kan styrke næringsrelevans i utdanning.
Prosjektet er delt inn i sju arbeidspakker, som hver seg ledes av en arbeidspakkeleder. Disse driver prosjektets hovedaktiviteter under ledelse av NTNU Havrom.
Strategisk veiledning, råd og innspill til prosjektet gis av styringsgruppen. Den består av representanter fra næringslivet, offentlig forvaltning og akademia med god kjennskap til prosjektet - og med en spesiell interesse for utvikling av havbrukssektoren gjennom kunnskapsoppbygging og samarbeid.
Styringsgruppe: Per Johan Røttereng (INAQ), Ragnar Sæternes (SinkabergHansen AS), Siri Carson (NTNU Havrom), Torstein Rønning (FiiZK), Solveig Gåsø (FRØY Gruppen), Sigurd Bjørgo (Trøndelag fylkeskommune), Asgeir Johansen (SalMar ASA), Martin Søreide (ScaleAQ). Lars Onsøyen (Norges Forskningsråd) er observatør.
Her kan du lese mer
Kapasitetsløftet skal bidra til økt verdiskaping og omstilling i næringslivet i hele landet, ved at flere fagmiljøer ved universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter (UHI) blir mer relevante samarbeidspartnere for det regionale næringslivet. Resultatene fra prosjektet skal styrke regionalt næringsliv, utvikle bærekraftige samfunn og skape varig økt forskningskapasitet og kompetanse i deltagende forskningsorganisasjoner.
Her kan du lese mer
Høsten ’22 fikk vi vår egen studentgruppe, noe vi er svært fornøyde med! Gruppas viktigste oppgave er å videreutvikle samspillet mellom prosjekt og studenter, på tvers av havbruksrelevante studieprogrammer ved NTNU. Gruppa er et viktig bidrag inn mot synliggjøring og mobilisering til våre ulike koblingsarrangement.
Studentgruppe: Nora Rønningen (Ocean Resources), Kim Mjønestrø (Studier av kunnskap, teknologi og samfunn), Frithjof Haugland Tangen (Marinteknikk), Marta Abelsen (Europastudier), Stina Grønbeck Karlsen (Bioteknologi)