En god tittel er helt avgjørende for om saken din blir lest eller ikke. “Lure-titlene” er på vei ut og det er mer informasjon lokker leseren inn, ikke fravær av informasjon. Målet med en tittel bør være at den både informerer og engasjerer. Leseren skal sitte igjen med spørsmål: “Hvorfor?” etter å ha lest en tittel, ikke “Hvem” og “Hva”. 

Hvor lang bør en tittel være?
Trenden er lengre titler, både i aviser og på nettsider. Når det er sagt må vi ikke glemme at tittelfeltet i en epostleser kan variere fra mottaker til mottaker og hvor mye som vises av tittelen din der har du ikke kontroll på, en svært lang tittel kan derfor miste en del av meningsinnholdet. Er du opptatt av best mulig treff i Google bør du holde tittelen under 60 tegn, ettersom Google vanligvis viser de første 50–60 tegnene i en tittelkode. 
Når alt kommer til alt er det ingenting som slår en god gammel helsetning, med subjekt og verb. 

Sjekkliste:

• Er tittelen informativ?
• Svarer tittelen til på hvem som gjør hva?
• Er den en hel setning som tåler å stå alene?
• Kommer de viktigste ordene først?

Oppskriften på en god ingress er enkel: Bestem deg for hva du vil si. Så sier du det først i overskriften. Deretter utdyper du budskapet ditt i to korte setninger. Ingen av setningene bør ha mer enn 25 ord. Glem pynt og språklig staffasje og gå rett på sak.

Altfor mange pressemeldinger sløser bort verdifull plass ved å gå i to feller: De starter med bakgrunnen, omtrent som i et notat, eller de starter med et svulstig sitat, gjerne fra toppsjefen, som er mer opptatt av å skryte enn å komme til fakta. Journalister er først og fremst opptatt av én ting: Om du har en nyhet.

Sjekkliste: 

• Har du klart å oppsummere hele saken i to setninger?
• Har du maks to budskap i ingressen?

Et bilde kan utgjøre en stor forskjell for hvilket engasjement budskapet oppnår. Ikke bare får artikler med bilde flere visninger enn artikler uten, men engasjementet i sosiale medier øker betraktelig ved hjelp av et bilde. På forsiden av NTB Kommunikasjon vil hovedbildet være veldig synlig, en sak uten bilde vil fort bli mindre synlig blant de andre sakene.

Ettersom hjernen vår behandler bilder 60 000 ganger raskere enn tekst, er det viktig å velge det rette bildet. Se vår bilderedaktør Hege Røyert sine beste tips til bildebruk i kommunikasjonsarbeid.

Har du ikke et godt bilde kan kanskje grafikk være en god løsning. Grafikk er også en god måte å få frem tall på.

Har du rettighetene til bildet du ønsker å bruke?
Husk at selv om dere har rettigheter til å bruke et bilde på en viss måte, har dere ikke nødvendigvis rettighetene til å bruke det i en annen sammenheng. Dersom du legger ved et bilde i en pressemelding forventes det av mottakeren at de kan bruke dette. Ikke glem å navngi fotografen.
 
Dersom dere er i tvil om opphavsretten og personvernet for bildene dere bruker, les mer her: 

• Personvern og bilder
• Bilder og opphavsrett

Hvilket format bør bildene dine ha?
Hovedbildet bør alltid være i breddeformat (16:9) for å unngå uheldige kutt. På NTB Kommunikasjon kan et høydeformat se fint ut, for vårt system leter etter ansikter og lager et utsnitt basert på dette. Men dersom du skal dele saken videre i sosiale medier som Facebook og Twitter så henter de den originale filen og tar et utsnitt midt i bildet, dette kan føre til noen uheldige utsnitt. 

Når det er sagt kan gjerne bildene som legges i tillegg til hovedbildet være i høydeformat slik at journalisten har mulighet til å velge ut de bildene han eller hun synes passer best til saken. 

Sjekkliste:

• Kan du lovlig bruke bildet?
• Er hovedbildet i breddeformat?

Ja! Etter vi har sett et bilder er bildeteksten det første vi leter etter. Denne plassen er derfor svært verdifull. Bruk bildeteksten som agn for å lokke leseren videre i teksten eller å få frem et viktig poeng.

Bruk bildeteksten til noe mer enn å bare beskrive bildet, trekk frem et sitat eller viktig påstand, slik at du er sikker på at leseren får med seg det viktigste budskapet ditt. Det er også her du har mulighet til å navngi fotografen.

En redaksjon får flere hundre henvendelser hver eneste dag. Deres jobb er derfor å finne hva som skal presenteres som en nyhet. For å øke sjansen for gjennomslag i media kan det derfor være lurt å vurdere disse rådene:


1. Framhev nyhetspoenget
Journalistikkens viktigste oppgave er å informere. Det du ønsker å fortelle, bør derfor være opplysende. Fortell også om konsekvensene av det du ønsker å fortelle. Har det betydning for særlige grupper i samfunnet, og har det geografiske forgreninger? Formuler derfor budskapet på en måte du tror vil vekke oppmerksomhet og bruk prinsippet om fallende viktighet. Bruk nyhetskriteriene når du skal vinkle saken din.

2. Bruk et nøkternt og presist språk
Altfor ofte er nyheten godt gjemt eller den er overskygget av superlativer og adjektiver som gjerne irriterer mer enn de frister. Unngå overdreven bruk av adjektiver, på den måten øker du troverdigheten i budskapet. Her er fem ord og uttrykk du bør unngå

3. Skriv venstrevridd
Undersøkelsen viser at det er de to første ordene som fenger. Kommer triggerordet sist, er faren for at leseren går videre overhengende. Skal du fange leseren, bør du dermed starte budskapet med konkrete ord som er bruker- og handlingsorienterte. Tre konkrete tips for å skrive mer venstrevridd.

4. Bruk fortellende mellomtitler
Mellomtitlene vil hjelper leseren gjennom teksten. Hvis det er vanskelig å lage mellomtittel, tyder det på at avsnittet spriker for mye. Lag heller flere og kortere avsnitt. Målet er at leseren skal kunne lese kun tittelen og mellomtitlene og samtidig få med seg hovedtrekkene i teksten.

5. Fakta, råd og innsikt får oftest gjennomslag Ifølge rapporten “Fra pressemelding til nyhetstekst” så er det pressemeldinger som inneholder fakta, innsikt, politiske uttalelser og innbyggerinformasjon, som får best gjennomslag i mediene. Har du tall eller statistikk som du kan trekke fram i saken din, eller nyttige tips til allmennheten? Da er sjansen større for at den havner på trykk.

6. Lokal vinkling Har saken din geografiske forgreninger? For mange medier vil dette være en kjærkommen anledning til å lage en lokal vri. Lag lokale versjoner som du sender spesifikt til det aktuelle området. 

7. Skap oversikt
Gjør det enkelt for journalisten dersom du har mange opplysninger som bør være med. Presenter detaljert informasjon ved bruk av: 

• Faktabokser
• Lister
• Tabeller

Det finnes ikke et eksakt svar på dette spørsmålet, men det finnes noen vurderinger som kan gi en indikasjon. For riksmediene handler det først og fremst hva annet som skjer i nyhetsbildet og bemanningen på døgnet. Det er fortsatt slik at det er flest på vakt på morgenen og formiddagen. Når det er sagt er kan helgen være et godt tidspunkt ettersom det da kan være et roligere nyhetsbilde. 

For lokalmedier og fagpresse er situasjonen litt annerledes. Her er bemanningen mindre og faste morgenmøter er mer styrende for hvilke saker som prioriteres. 

NTB Kommunikasjon sine kunder sender i hovedsak ut pressemeldingene sine på formiddagen mellom 09.00-12.00 (32,6%) og ettermiddag mellom 12.00-18.00 (39,9%) Se flere detaljer rundt tidspunkt i vår årsrapport for 2019.

Sjekkliste:

• Hva annet skjer i nyhetsbildet akkurat nå?
• Er redaksjonen du forsøker å treffe på jobb i tidspunktet du planlegger å sende pressemeldingen din?
• Har redaksjonen du ønsker å treffe en deadline du må nå for å komme med i neste nummer?