 |
|
Innhold |
|
|
|
|
Kontakt oss |
|
|
|
|
 |
|
|
|
Kontoransvarlig, administrasjon
Nina Ryen
Tlf: 996 95 180
|
|
|
|
|
Alle bilder tilhører Norsk Landbruksrådgiving Agder. |
|
|
|
|
|
Mars
Rådgivingsnytt nr 3 kommer både i postkassen og til din digitale postkasse.
Følg oss også på facebook - Norsk Landbruksrådgiving Agder - og sjekk møtekalenderen for aktuelle kurs og fagmøter/turer på vår nettside - agder.nlr.no
|
|
|
|
|
Vi har fått endel Forsøksmeldinger i retur på grunn av at mange medlemmer ikke har meldt fra om korrekt postadresse.
Dersom du IKKE har mottatt Forsøksmeldinga 2016 så kan du hente den på ditt nærmeste Landbruksrådgivingskontor
(Gjelder ikke for medlemmer i Setesdal)
|
|
|
|
|
|
Dårlig ensilering og mugning av rundballe gir avlingstap og fôrspill.
Foto: Lars Fossdal, NLR Agder
|
Redusere matsvinn
Gode avlingar og god kvalitet er viktig for matforsyninga. Det er også viktig å redusere matsvinn i alle ledd.
Det blir kasta mat for kring 20 milliardar kroner kvart år i Norge; det er mykje. Matbransjen og myndigheitene er blitt einige om ein definisjon av matsvinn:
Matsvinn omfattar alle nyttbare delar av mat produsert for menneske, men som enten kastast eller tas ut av matkjeda til andre formål enn menneskeføde, frå tidspunktet når dyr og planter er slakta eller hausta.
Det vil sei at tap av avling og dyr før hausting eller slakting, ikkje reknast som matsvinn. Målet er å redusere matsvinnet i verdikjeda med 25 %, og i perioden 2010-2015 er svinnet gått ned med 12 %; ein god start.
Nordisk Ministerråd har nyleg avslutta eit triårig prosjekt om matsvinn i Danmark, Finland, Sverige og Norge. Dei er no opptatt av å undersøke meir kring svinn i landbruket, som innhaustingssvinn og fôrtap på vegen fram til menneskemat. Målet er å gjere ei berekning av totalt svinn frå primærnæringane i Norden, både landbruk og fiske.
Det er viktig å drive matproduksjonen frå jord til bord med minst muleg tap av ressursar, det vil lønne seg for bonden, forbrukaren og gjere godt for klima og miljø. Mat er ein del av det store kretsløpet, og bør nyttast på ein optimal måte før den går tilbake til naturen. På vegen dit kan mat som går ut på dato seljast rimeleg, donerast bort, gå til dyrefôr, til kompost eller biogass.
Forsking og rådgiving er nødvendig for å få gode avlingar, av god kvalitet med lite svinn. Norsk Landbruksrågiving Agder arbeider jamt med å finne fram til optimale driftsopplegg og innhaustingsmetodar for å oppnå dette.
Ei rektig god våronn til alle de som dyrkar og produserer mat!
Inger Birkeland Slågedal, dagleg leiar i Norsk Landbruksrådgiving Agder
|
|
|
|
|
Ny giv i sauehaldet i Aust-Agder
Det er viktig å snakke fram sauenæringa. Prosjektet har gjennom mange fagsamlingar prøvd å framheve den viktige jobben sauebøndene gjer. Dei produserer lammekjøt av svært god kvalitet, og leverer eit samfunnsgode gjennom bruk og vedlikehald av kulturlandskapet.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Nå eller aldri
Nytt eller oppgradering?
5 km aust for Evje, 400 m over havet, ligg Undeland, ei lita grend med eitt aktivt bruk att. Her bur Kari og Tor Arne Heisel med borna Marthe og Jakob. Dei overtok garden til hennar foreldre og flytta heim i 2003. Begge arbeider utanom garden, Kari som lærar og Tor Arne som maskinkøyrar i Vennesla kommune.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Bonden svimte av og dyr døde
Dette var i forbindelse med utkjøring av husdyrgjødsel på Agder i fjor. Den erfarne bonden fikk heldigvis nok frisk luft raskt nok til å våkne opp igjen. 7 okser døde hos han. Erfarne bønder kan også feilberegne.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Rimligere driftsbygninger
Nye driftsbygninger i landbruket er ofte for dyre, spesielt for ammekyr og sau. Med god budsjettering og byggeledelse ville prisen bli lavere. Bruk av standardløsninger kan også få prisen på nybygg ned.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Storfekjøttproduksjonen på Agder
Det er stort behov for mer kjøttproduksjon på storfe. Denne produksjonen må også bli lønnsom selv om det bygges ny driftsbygning. Artikkelen viser til viktige momenter som må til for å lykkes med lønnsom storfekjøttproduksjon.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Teknikktips før våronna
Maskinene vi har skal hjelpe oss å produsere mye kvalitetsprodukter med lønnsomhet. Da må de være i bra stand og må brukes og innstilles rett.
Les gode tips her
|
|
|
|
|
|
|
Mineralgjødsel
Det er få nyheter innenfor gjødselsortimentene. Vær oppmerksom på å benytte gode pristilbud gjennom gjødselkampanjer. Prisene på gjødsel er vesentlig lavere enn den var våren 2016.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Etablering av nytt gjenlegg
Det er mye fokus på hvordan vi får opp avlingene på jordene. Enga må bestå av veletablerte kulturplanter. Eldre eng med lite kulturplanter gir lavere avling. En god etablering av gjenlegg er grunnlaget for høye avlinger i engårene. Velg rette frøblanding til aktuell jord og bruk.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Næringsinnhold i husdyrgjødsel
Næringsinnhold i husdyrgjødsel har endret seg på grunn av endret drift over tid. Løsdrift, høyere ytelse, endrede fôrrasjoner og lagring i utekummer påvirker dette. Tidligere standardverdier blir usikkert grunnlag for gjødslingsplanen. Ta prøve dersom du vil optimere gjødslinga.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Nytt om økologisk før sesongen
Nytt økologisk regelverk blir sannsynligvis gjeldande i løpet av mars 2017. Og det er fleire nyhende for året på økologiske driftsmiddel, som til dømes Polysulphate.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Plantevernjournal
Ny plantevernforskrift ble innført i 2015. Dette ført til økt krav om dokumentasjon på tiltak mot bekk/vann og integrert plantevern (IP). Det er laget skjema som kan brukes til denne dokumentasjonen
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Nyttige tips før årets bær- og fruktsesong
Sprøyteutstyret må sjekkes før ny sesong og sprøyta må brukes og innstilles riktig for å sikre god sprøytekvalitet. Og før planting må jorda være fri for nematoder og vanskelige ugras.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Nyheter om plantevern i bær og frukt
Hvert år er det en del viktige endringer innen plantevernmidler og vi må også ha dyrkingsopplegg og totalstrategier som sikrer minst mulig problemer med resistens hos skadegjørerne mot de midlene vi har.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Fortsatt rom for økt potetproduksjon
HOFF Jæren trenger mer poteter til skrellepotetproduksjon. Med skrellepoteter menes hermetikk, sous vide, blansjerte og råskrelte poteter. Med dagens omsetning av skrellepoteter er det økt råstoffbehov ved anlegget på Jæren tilsvarende ca 3000 daa poteter.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
En god start er viktig i korndyrkinga
Et godt resultat i korndyrkinga krever at de grunnleggende forutsetningene som drenering, kalktilstand og jordstruktur er på plass. I tillegg må tillaging av såbed skje under lagelige forhold. Ikke minst må sådybden være slik at såkornet spirer raskt og samtidig gir grunnlag for en god etablering av åkeren.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Behov for større produksjon av engfrø
Vi har et godt engfrødyrkermiljø i Aust-Agder. Der blir det produsert timotei, engsvingel og raigrasfrø, men det er behov for mer frø.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Blir det invasjon av kålmøll i år?
Kanskje, kanskje ikke. Kålmøll kan til en viss grad overvintre, men når vi får så mye kålmøll som i fjor, skyldes det migrasjon over lange avstander.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
Tid for gjødselplan!
En god gjødslingsplan er grunnleggende for å få et godt avlingsresultat. I tillegg er gjødselplan et myndighetskrav. Det er viktig at all jord som foretaket disponerer er med i planen, og at skiftene er kartfestet. Ta kontakt med oss dersom planen trenger oppdatering.
Les mer
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Som medlem i Norsk Landbruksrådgiving har du tilgang til enkelte utgaver av Bondevennen, og ny utgave av Bondevennen ligger på nettet nå.
Du trenger ikke brukernavn eller passord, bare klikk deg inn på linken under.
NB! Du må være fast abonnent på Bondevennen for å motta bladet i postkassen.
Ønsker du å abonnere fast på "Bondevennen"
Kontakt oss på tlf. 51 88 72 61 eller post@bondevennen.no.
Gå til Bondevennen
|
|
|
|
|
Våre møter/arrangement
Mars
29 Fagmøte i morell, Lyngdal
30 Plantevernkurs, Valle
31 Praksisdag Autorisasjonskurs i Søgne
April
20. april Autorisasjonskurs, teori, Tvedestrand
27. april Autorisasjonskurs, praksis, Tvedestrand
Se mer i vår kalender
|
|
|
|
|
Våre teknikere og sesongmedarbeider
|
|
|
